
Placeholder
Praktiske verktøyvalg for små bedrifter
Støtte
Domenenavnet er bedriftens adresse på nettet. Velger du feil, er det vanskelig å endre uten å miste synlighet i søkemotorer og gjenkjennelse hos kunder. Her er rådene som sparer deg for trøbbel.

Placeholder
Et godt domenenavn følger disse reglene:
1. Kort og enkelt å stave. Unngå bindestreker, tall og ord folk staver feil. «frisør-oslo-1.no» er vanskelig å huske. «osloklipp.no» er bedre.
2. Lett å uttale og dele. Kan du si domenenavnet i en telefonsamtale uten å bokstavere? Da er det godt nok.
3. Gjenkjennelig. Bruk bedriftsnavnet eller et tydelig beskrivende ord. Kunder skal forstå hvem som eier siden når de ser adressen.
4. Uten varemerkekonflikt. Sjekk at du ikke bruker et navn som tilhører noen andre. Brønnøysundregistrene og Patentstyret har søkbare databaser.
5. Tilgjengelig på relevante endelser. Ideelt sett sikrer du både .no og .com for å beskytte merkenavnet.
For norske bedrifter som primært betjener det norske markedet er .no det tryggeste valget. Norske brukere stoler mer på .no-domener, og søkemotorer gir .no-sider en viss fordel i norske søkeresultater.
.com er bedre hvis du opererer internasjonalt eller planlegger å gjøre det. Det er den mest gjenkjennelige endelsen globalt.
Den beste strategien er å registrere begge. Et .no-domene koster rundt 100 kroner i året, og et .com-domene rundt 130 kroner. For under 250 kroner årlig sikrer du bedriftens identitet på begge.
Konkret eksempel: En norsk konsulent registrerte bare .com fordi hun ville virke internasjonal. Da hun analyserte trafikken etter et år, kom 95 prosent av besøkende fra Norge. Mange hadde forsøkt å skrive .no først. Hun registrerte .no og satte opp videresending — men hadde allerede mistet noe trafikk.
Det enkleste er å registrere domenet hos samme leverandør som webhotellet. Da slipper du å sette opp domenepekere (DNS) manuelt.
one.com og GoDaddy er begge domeneregistratorer som også tilbyr hosting. Hostinger tilbyr også domeneregistrering inkludert i de fleste hostingpakker.
Alternativt kan du registrere .no-domener direkte hos en norsk registrar som Domene.no eller domeneshop.no. Prisene er ofte lavere for domener alene, men du må sette opp domenepekere selv.
Webhotell og domene
Dansk leverandør med enkel domeneregistrering og hosting i én pakke. Skandinavisk support.
Før du bestemmer deg, sjekk at domenet er ledig. De fleste registratorer har søkefunksjoner der du kan sjekke tilgjengelighet i sanntid.
Hvis ønsket domene er opptatt, har du tre valg:
Register også vanlige feilstavinger og varianter av domenenavnet. Sett opp videresending til hoveddomenet. Det koster lite og fanger opp trafikk som ellers ville gått tapt.
Webhotell og domene
Verdens største domeneregistrator med bred søkefunksjon. Ofte introduksjonstilbud på domener.
Velger for langt navn. «besterevisortjenesteiosloområdet.no» er for langt. Hold det under 15 tegn om mulig.
Bruker bindestreker. «oslo-frisør-hår.no» er tungvint å dele muntlig. Unngå bindestreker med mindre det er nødvendig.
Glemmer å fornye. Domener utløper årlig. Glemmer du å fornye, kan noen andre registrere det. Sett opp automatisk fornyelse.
Velger fancy endelse. .io, .co og .ai er populære i tech-miljøet, men norske kunder forventer .no. Bruk fancy endelser som tillegg, ikke erstatning.
Vanlige spørsmål
Et .no-domene koster typisk 80–150 kroner per år. .com-domener koster omtrent det samme. Noen leverandører gir gratis domene det første året med hosting.
Teknisk ja, men det har konsekvenser. Du mister opparbeidet synlighet i søkemotorer og må oppdatere alt fra visittkort til e-postadresser.
For de fleste — ja. Det forenkler administrasjonen. Men hvis du vil ha mest mulig kontroll, kan du registrere domenet separat.
Redaksjonell kontroll
Ansvarlig: Smartbyrå redaksjon
Sist vurdert: 13.4.2026