Slik bruker du skjemaer til å skaffe nye kunder

De fleste bedrifter tenker på skjemaer som et nødvendig onde — et kontaktskjema nederst på nettsiden som noen kanskje fyller ut. Men skjemaer kan være mye mer enn det.

Et godt designet skjema plassert på riktig sted gjør to ting samtidig: det senker terskelen for at besøkende tar kontakt, og det samler inn informasjonen dere trenger for å gi et godt svar raskt. I praksis betyr det flere henvendelser og raskere oppfølging.

Forskjellen mellom et dårlig og et godt skjema er enorm. Et typisk kontaktskjema med mange felter og kjedelig design har en fullføringsgrad på under 25 prosent. Et gjennomtenkt skjema med færre felter og bedre design kan nå 50 prosent eller mer. For en bedrift som får 200 besøk på kontaktsiden i måneden, betyr det forskjellen mellom 50 og 100 henvendelser.

Ikke alle skjemaer er kontaktskjemaer. Her er tre typer som fungerer godt for kundeinnhenting.

Prisforespørsel-skjemaet. I stedet for å be besøkende sende en vag e-post, gir du dem et skjema med strukturerte spørsmål om hva de trenger. Det gjør at dere kan svare med et presist tilbud raskere, og den besøkende opplever at prosessen er profesjonell.

Verdivurdering-skjemaet. Tilby noe verdifullt i bytte mot kontaktinformasjon. For eksempel: «Svar på fem spørsmål og få en gratis vurdering av nettsiden din.» Dette fungerer fordi besøkende får noe konkret tilbake, og dere får kontaktinformasjon og innsikt i behovene deres.

Påmeldingsskjemaet. Inviter besøkende til webinarer, nyhetsbrev eller gratis prøveperioder. Påmeldingsskjemaer har ofte høyere fullføringsgrad enn kontaktskjemaer fordi den besøkende vet nøyaktig hva de får.

For alle tre typene gjelder det samme prinsippet: jo færre felter, desto flere fullfører. Spør bare om det dere faktisk trenger for å ta neste steg.

Plasseringen av skjemaet er like viktig som utformingen. Et godt skjema gjemt nederst på en lang side gir dårlige resultater.

På landingssider. Hvis dere bruker annonsering eller innholdsmarkedsføring for å drive trafikk til en bestemt side, bør skjemaet være synlig uten at besøkende trenger å rulle ned. Plasser det i øvre halvdel av siden, eller bruk en knapp som åpner skjemaet i et overlegg.

I slutten av nyttige artikler. Når noen har lest en hel artikkel om et emne dere er eksperter på, er de varme for å ta kontakt. Et skjema i bunnen av artikkelen med teksten «Vil du vite mer? Fyll ut dette skjemaet, så tar vi kontakt» kan gi overraskende gode resultater.

Som utgangs-skjema. Et skjema som vises når besøkende er i ferd med å forlate siden, kan fange opp noen som ellers hadde forsvunnet. Bruk det forsiktig og med et tydelig verdiforslag.

Typeform og Jotform støtter alle disse plasseringsmetodene — innbygging på siden, som overlegg, eller som frittstående skjemaside.

Hvert spørsmål i skjemaet bør bestå testen: «Trenger vi virkelig dette for å ta neste steg?» Hvis svaret er nei, fjern spørsmålet.

Et godt kontaktskjema for kundeinnhenting har tre til fem felter. For eksempel: navn, e-post, hva det gjelder (fritekst eller nedtrekk), og eventuelt telefonnummer. Alt utover dette kan dere spørre om i oppfølgingen.

For prisforespørsler kan dere ha noen flere felter, men strukturer dem som valg i stedet for fritekst. «Hva slags tjeneste er dere interessert i?» med tre–fire valgmuligheter er raskere å fylle ut enn et åpent tekstfelt.

Bruk betingelseslogikk for å vise relevante spørsmål basert på tidligere svar. Hvis noen velger «nettside» som tjeneste, vis spørsmål om nettside. Hvis de velger «regnskap», vis spørsmål om regnskap. Både Typeform og Jotform støtter denne typen logikk.

Et skjema som fylles ut mandag og besvares fredag har mistet mye av verdien. Automatisering løser dette problemet.

Koble skjemaet til et automatiseringsverktøy som sender en bekreftelsesmelding umiddelbart etter innsending. Bekreftelsen bør inneholde hva dere har mottatt, hva som skjer videre, og når den som sendte inn kan forvente svar.

Sett opp en kobling til kundesystemet eller e-postverktøyet slik at nye henvendelser automatisk registreres og tilordnes riktig person i teamet. Da slipper dere manuell overføring og risikoen for at henvendelser faller mellom stolene.

For bedrifter som mottar mange henvendelser, kan dere også sette opp automatisk kvalifisering. Basert på svarene i skjemaet kan dere automatisk prioritere henvendelser — for eksempel ved å flagge forespørsler over en viss verdi.

Tally, Typeform og Jotform kan alle kobles til automatiseringsverktøy, men Typeform har flest ferdige integrasjoner med over 300 koblinger.

Et regnskapsbyrå med åtte ansatte hadde et enkelt kontaktskjema med seks felter på nettsiden. Skjemaet lå nederst på «Om oss»-siden og fikk omtrent 15 innsendinger i måneden.

De gjorde tre endringer: De reduserte antall felter til tre (navn, e-post og «hva trenger du hjelp med?»). De flyttet skjemaet til en egen landingsside med tydelig verdiforslag: «Få en gratis vurdering av regnskapsbehovet ditt.» Og de byttet til Typeform for bedre brukeropplevelse.

Resultatet etter én måned: 47 innsendinger — mer enn en tredobling. Av disse ble 12 til betalende kunder i løpet av tre måneder. Kostnaden for Typeform-abonnementet var 50 dollar i måneden.

For mange obligatoriske felter. Når besøkende ser et skjema der alt er merket med stjerne, føler de seg overveldet. Gjør bare de mest nødvendige feltene obligatoriske og la resten være valgfritt.

Ingen bekreftelse etter innsending. Når skjemaet er sendt, bør brukeren se en tydelig bekreftelse og vite hva som skjer videre. Uten dette lurer de på om innsendingen faktisk gikk gjennom.

Å ignorere personvern. I Norge og EU må dere informere om hvordan dere bruker personopplysningene. Legg til en kort personverntekst og en lenke til personvernerklæringen. Alle tre skjemaverktøyene vi anbefaler støtter dette.

Å ikke måle resultatene. Uten data vet dere ikke om skjemaet fungerer. Mål fullføringsgrad, antall innsendinger per uke og tiden fra innsending til oppfølging. Bruk tallene til å forbedre skjemaet over tid.